Verket fascinerer med en subtil, men dyp skildring av Stonehenge ved solnedgang, innhyllet i en palett som omfavner varme toner og myke kontraster. I forgrunnen leder en svingete vei blikket til betrakteren mot de gamle steinene som sitter på åsene. Den vidstrakte grønne gresset strekker seg langt ut, prikket med milde skygger som kastes av det synkende lyset — denne scenen gjenklanger med en dyp stillhet, og inviterer til ettertanker. Ovenfor snurrer skyene mykt i nyanser av oransje, rosa og grått, og danner en eterisk bakgrunn som forsterker stemningen av landskapet.

Gjennom lysets og skyggenes lek fanger Constable vakkert et flyktig øyeblikk av skumring. De intrikate penselstrøkene gir tekstur til de bølgende åsene, mens den lave solen dusjer steinene med en himmelsk glød som forsterker mystikken deres. Den samlede komposisjonen gir en følelsesmessig påvirkning — en blanding av ro og kontemplasjon som berører sjelen. Historisk sett representerer dette maleriet en tid da naturen begynte å inspirere kunstnere på nye måter, og reflekterer en økende vurdering av det gamle arvet, midt i de pittoreske landskapene i Storbritannia. Det står som et vitnesbyrd om betydningen av Stonehenge, ikke bare som et landemerke, men som et symbol på forbindelsen til fortiden — tidløs i sin essens, evig sammenvevd med naturens skjønnhet.