Scenen utfolder seg med en lengselsfull ro, et pust fra tropene fanget i et øyeblikk av stille skjønnhet. Det enorme området med azurblått vann dominerer forgrunnen, overflaten er subtilt teksturert med penselstrøk som etterligner den myke bølgingen av bølgene. På den andre siden av vannet tårner et fjell seg; dens mørke, imponerende masse er myknet av atmosfærens dis, en visuell antydning om dens formidable høyde og avstand. Strømmer av skyer, gjengitt i myke, kremhvite og gråtoner, driver over himmelen, og tilfører lerretet et snev av flyktig skjønnhet og antyder en mild bris. Kunstnerens bruk av farger er mesterlig; de blå, grønne og brune nyansene skaper en følelse av dybde og ro, mens samspillet mellom lys og skygge antyder tidspunktet på dagen.