Verket avdekker et fredelig vannlandskap, innhyllet i myke nyanser og delikate berøringer. Monets signaturpenselstrøk skaper en nesten eterisk atmosfære, der vannliljene ser ut til å sveve lett på overflaten av en rolig dam, og ekkoer leken med lys og refleksjon. Vannet er malt i en drømmende palett av blått og grønt, og vekker en følelse av ro som reduserer virkeligheten; det inviterer oss til å forbli, refleksere over våre egne tanker i dets dyp.

Livlige fargeklatter dukker opp som små klynger av rosa og gult, som punktvis bryter de ellers dempede tonene. Man kan ikke unngå å føle en følelse av fred som strømmer over når man ser på disse skjøre blomstene, nesten som om de blunker til oss gjennom stillheten. Monet, oppslukt i skjønnheten av hagen sin i Giverny, fanger et øyeblikk i tid, og forkorter avstanden mellom naturens skjønnhet og kunstnerisk uttrykk — en feiring av livet, roen og de flyktige inntrykkene av lys.