Kunstverket transporterer umiddelbart betrakteren til Venezias glitrende vannveier. Kunstneren har mesterlig fanget essensen av byens lys og atmosfære; himmelen, en vidstrakt utstrekning av blått og myke gultoner, antyder den gylne timen. Penselstrøkene er løse og uttrykksfulle, og gir inntrykk av bevegelse, spesielt i refleksjoner på vannoverflaten. Jeg hører nesten bølgene som slår forsiktig mot bygningene.

Komposisjonen fører øyet fra den utsmykkede arkitekturen til venstre, badet i en varm, innbydende glød, til de fjerne båtene og figurene, noe som antyder en travel scene. Vannet fungerer som et speil, som reflekterer fargene over og skaper en følelse av dybde. Samspillet mellom lys og skygge vekker scenen til live, og fremkaller en følelse av undring og ro. Kunstnerens evne til å fange lysets lek på vannet er bemerkelsesverdig; man kan nesten føle den lette brisen og varmen fra solen.