Et vidt landskap utfolder seg i dette maleriet, som skildrer en fredelig scene badet i mykt lys—nyanser av grønt strekker seg bredt over lerretet, deres rikdom vekker til live den friske vitaliteten i naturen. Forgrunnen er et teppe av frodig vegetasjon, skapt med delikate penselstrøk som antyder bevegelse og liv; små, lekne lysprikker danser over overflaten og gir vegetasjonen enda mer liv. I det fjerne står en beskjeden trillebår ensom, muligens antydende menneskelig aktivitet i denne i stor grad urørte utstrekningen, og antyder et skjæringspunkt mellom naturskjønnhet og arbeidet i landsbygdslivet.

Komposisjonen er både romslig og innbydende. Med horisontalen litt hevet, åpner himmelen seg, og går over i subtile nyanser av grått og dempede pastellfarger. Det fjerne landskapet, kanskje et speilbilde av van Goghs egen kontemplative tilstand, formidler en dyp følelse av fred, mens det inviterer seerne til å reflektere over historiene til de utrettelige bøndene som pleier markene. Den jordnære paletten—fra dypgrønt til den nyanserte grå himmelen—skaper en harmonisk men melankolsk atmosfære, vekker følelser av nostalgi og feirer samtidig den ofte oversette stillheten i naturen midt i det landlige livet. Dette verket, laget i 1883, resonerer med de enkleste gledene ved arbeid og skjønnheten av ensomhet, og fanger essensen av van Goghs dype forbindelse til de landskapene som inspirerte mye av hans verk.