Dette uttrykksfulle bildet fanger den rolige, men likevel travle atmosfæren ved en venetiansk vannkant, med fokus på båter som stille navigerer i vannet nær Dogepalasset. Kunstneren bruker en myk palett av blått og jordtoner som smelter sømløst sammen med den tåkete horisonten og antyder morgen- eller ettermiddagslys. Delikate penselstrøk og en subtil tekstur gir dybde og en tidløs kvalitet til scenen, som formidler en følelse av rolig bevegelse og det dempede suset av dagliglivet langs kanalen.

Komposisjonsmessig er seilbåten ankret i bildet, med sine kremfargede seil som bølger forsiktig mot himmelen, og leder blikket langs vannet mot den verdige arkitekturen til palasset og omgivelsene. Refleksjonene i vannet skvulper mykt, og figurene ombord tilfører et menneskelig preg som inviterer til forestillinger om deres historier. Den emosjonelle effekten er en blanding av fred og stille vitalitet — et intimt blikk på Venezias romantiske fortid, fylt med lys, vann og skygger. Historisk sett plasserer dette verket fra 1885 av Félix Ziem seg innenfor tradisjonen av plein air-malerier fra 1800-tallet og orientalske påvirkninger, som omfavner både realisme og impresjonistisk finesse, og styrker Venezia som en tidløs muse.