I dette fascinerende landskap fanger Claude Monet den stille skjønnheten ved kysten med bemerkelsesverdig finesse. Scenen domineres av to majestetiske fjellformasjoner; den til venstre, som ligner et vakthold, er prydet med gyldne lav som skinner mykt under den varme solens stråler. Til høyre står den imponerende buen av Porte d'Aval som en port mellom sjø og himmel, dens ru overflate reflekterer de varierte nyansene av det omkringliggende vannet. Havet, malt i rolige nyanser av grønt og blått, inviterer til tanker om lette briser mens det leker med bunnen av kysten, og av og til avslører deler av sandstranden.

Den generelle komposisjonen leker med en delikat balanse av elementer. Klippene, som står faste mot bølgenes flyktige natur, danner en slående kontrast mot det myke vannstrømmen. Himmelen er et mykt spill av pastellblå nyanser, som antyder den rolige atmosfæren i dagen, mens den er spritet opp av små båter som nesten flyter som fantasifulle tanker, glidende uten anstrengelse over horisonten. Monets dyktige penselarbeid og lag med penselstrøk gir liv til scenen, og formidler ikke bare de visuelle aspektene, men også de følelsene som er innvevd med en dag ved havet. Nostalgia og ro omgir betrakteren, noe som fører dem til å huske svunne somre.