Denne pastorale scenen pulserer med stille liv og jordfarger, fanget med en delikat, men målrettet penselføring. I forgrunnen beiter en levende rød ku fredelig ved siden av en liten nysgjerrig katt, mens en kvinne passerer nær, hennes form mykt avtegnet med forsiktige streker som uttrykker en ydmyk menneskelig tilstedeværelse sammenvevd med naturen. Komposisjonen balanserer mellom det intime fokuset på kua og figuren, og et dypere landskap som strekker seg ut i myke bølgende marker, der fjerne arbeidere feier eller rive under høye, slanke trær som stikker opp mot den vidstrakte himmelen.

Fargepaletten er rik, men dempet — varme rustrøde og okertoner i kua står i kontrast til det friske grønne gresset, under en himmel spraglet med blått og hvite skyer. Denne behandlingen, typisk for postimpressionismen på slutten av 1800-tallet, blander følelser og realitet, og inviterer betrakteren til å føle den langsomme rytmen i landsbylivet. Penselstrøkene varierer fra den grove teksturen i trærne til de glatte flater på figurene, og tilfører dybde og taktil kvalitet. Maleriet tar deg med til en roligere tid, fremkaller en mild ro og en subtil feiring av den daglige skjønnheten på landsbygda.