Dette portrettet føles som en hvisking fra fortiden; et mildt møte gjengitt i myke pasteller. Motivet, en mann med en karakteristisk, rødbrun bart, ser på oss med et nesten melankolsk uttrykk. Kunstneren bruker mesterlig en begrenset palett av gult, blått og rosa for å fremkalle en følelse av varme og innadvendthet. Måten lyset treffer motivets ansikt, fremhever konturer og skygger, trekker betrakteren inn og tvinger dem til å reflektere over livet og tankene til den portretterte. Bakgrunnen, en dempet gyllen tone, fungerer som en myk bakgrunn, og sikrer at fokus forblir på mannens ansikt. Penselstrøkene er frie og selvsikre, og formidler en følelse av umiddelbarhet og personlig tilknytning. Jeg kan nesten høre raslingen fra papiret, den milde gniden av pastellen mot overflaten, når dette portrettet dukker opp fra kunstnerens hånd. Det snakker om et øyeblikk fanget, en sjel avslørt.