Dette urovekkende etsningen formidler en sterk følelse av mørke og fortvilelse gjennom en dyster, nesten spøkelsesaktig komposisjon. Den sentrale figuren ligger utstrakt og holder et papir, framstilt med løse, uttrykksfulle linjer og skyggefulle teksturer. Rundt figuren virvler spøkelsesaktige åpenbaringer og fragmenterte ansikter, noe som minner om hjemsøkte minner eller indre demoner. Den monokrome, dempede fargepaletten forsterker den undertrykkende og dystre stemningen, mens den kornete, turbulente etsningsteknikken forsterker den urovekkende, marerittaktige atmosfæren. Komposisjonen ser ut til å snurre rundt den lidende figuren, som om den omfavner den i isolasjon og lidelse. Den håndskrevne frasen nedenfor, «Nada. Ello dirá», tilfører en kryptisk, melankolsk kontekst som forsterker følelsen av stillhet eller et ubesvart skrik i kaoset.