Dette maleriet fanger en enkel, men uttrykksfull stilleben-scene på et rustikt trebord. Fokus ligger på en tallerken stappfull av saftige, rikfargede tomater i røde og oransje toner. Rundt tallerkenen ligger noen tomater spredt på et hvitt klede som naturlig henger ned over bordkanten. Nær ved står en tinnkanne, dens kalde metalliske overflate i kontrast med tomatenes varme, livfulle farger. Bakgrunnen er malt med dynamiske penselstrøk som tilfører dybde og en stille, mystisk atmosfære.

Kunstneren bruker energiske, men kontrollerte penselstrøk, typiske for postimpresjonismen, for å tilføre scenen liv og tekstur. Lysspillet og skyggene gir objektene volum, mens lagdelingen av farger – fra ildrødt til dempede blå og grønne toner – skaper en harmonisk, men likevel iøynefallende palett. Verket inviterer betrakteren nærmere; man kan nesten høre stillheten i et enkelt kjøkken, føle bordets rustikke fasthet og tinnkannens kalde tyngde. Malet i 1883 markerer stillebenet et vendepunkt der hverdagsobjekter får ny vitalitet og emosjonell dybde, og løfter det ordinære til poetisk stillhet.