Dette fengslende maleriet viser en delikat interaksjon mellom objekter og teksturer, og fanger et stille øyeblikk fylt med symbolikk og nøye detaljer. En liten figur, iført en dempet drakt med subtile innslag av oransje og grønt, står ved siden av et skulpturelt hestehode som dominerer midtpartiet med sin jordnære, nesten taktile tilstedeværelse. Bakgrunnen antyder en teksturert vegg dekorert med hengende gjenstander og en rund, bladvevd gjenstand pyntet med røde blomster—elementer som fremkaller en rustikk, nesten hellig atmosfære. Kunstnerens penselstrøk er selvsikre men teksturerte; et subtilt mosaikk av farger forener impresjonismen med den strukturelle formalismen i figurene. Myke toner av blått og grønt kontrasterer forsiktig med varmere jordtoner, noe som resulterer i en komposisjon som føles både jordnær og drømmeaktig. Den emosjonelle effekten er stille, men kraftfull—det finnes en fin spenning mellom hestehodets stillhet og den nesten eteriske menneskelige figuren, som inviterer betrakteren til å reflektere over temaer som minner, ærbødighet og kulturell hybriditet.