I dette maleriet gjennomsyrer en følelse av tropisk tretthet, en verden langt fra kunstnerens europeiske røtter. To kvinner er i fokus, kroppene deres er badet i et varmt, nesten gyllent lys. Kunstnerens teknikk foretrekker brede penselstrøk, og skaper en forenklet, men likevel stemningsfull skildring av figurene. Komposisjonen føles intim; kvinnene er nære, blikkene deres er fjerne, forsvunnet i tankene sine, eller kanskje bare eksisterer i øyeblikket.

Fargepaletten er slående, dominert av varme gult og oransje, satt opp mot de kjølige blå og grønne i bakgrunnen. Det er som om selve luften glitrer av varme og lys. En livlig oransje hund, som ser fra et vindu, tilfører et lekent element til scenen. Det er en stille sensualitet; en følelse av ro, en avvikelse fra kunstnerens tidligere verk, som ofte skildret mer dramatiske fortellinger. Dette stykket er et visuelt dikt til et liv levd langt fra det kjente, en feiring av det eksotiske og en personlig utforskning av skjønnhet.