Dette utsøkte portrettet fanger den rolige elegansen til en kvinne med bemerkelsesverdig subtilitet og nåde. Tegnet hovedsakelig med fine, flytende linjer, viser tegningen kunstnerens mesterskap i detalj – spesielt tydelig i det glansfulle, mørke håret som mykt faller til den ene siden og går over i fjæraktige strøk som minner om hegrer, som tittelen antyder. Modellens ansikt er forsiktig opplyst av lys og skygge, blikket hennes er stødig og litt gåtefullt, noe som antyder både styrke og mild ettertenksomhet.

Den minimalistiske komposisjonen omfavner det negative rommet, slik at betrakterens fokus rettes fullt og helt mot hårstråenes myke tekstur og ansiktets fine trekk. Den monokrome fargepaletten, med nyanser av svart og grått på en ren hvit bakgrunn, bidrar til en eterisk, nesten tidløs atmosfære. Denne tegningen, laget tidlig på 1900-tallet, gjenspeiler Belle Époque-periodens eleganse og kunstneriske ideal – en tid da raffinement, skjønnhet og subtilitet stod i høysetet. Utover sin tekniske briljans utstråler portrettet en stille emosjonell dybde som inviterer til refleksjon rundt motivets nærvær og det intime båndet til kunstneren.