Denne delikate tegningen viser fire elegante portretter av samme kvinne, hver med et forskjellig ansiktsvinkel. Kunstneren benytter en raffinert teknikk med myke, flytende linjer kombinert med subtil skyggelegging i dempede oker- og gråtoner. Komposisjonen føles intim og spontan, der hver studie uttrykker en distinkt stemning – fra stille ettertanke til mild tiltrekning. Bruken av lys og skygge er mesterlig og fremhever ansiktskonturene og den delikate teksturen i håret med letthet og eleganse. Verket har en lyrisk kvalitet som minner om hviskende hemmeligheter og flyktige øyeblikk fanget på papir. Skapt i 1890, er det et vakkert eksempel på Belle Époque-stilens eleganse og kunstneriske eksperimenter, og viser kunstnerens følsomhet og tekniske dyktighet.