I dette intime og delikate portrettet bringer den myke kombinasjonen av grafitt og subtile pastelltoner til live det milde ansiktet til en ung jente. Kunstnerens mesterlige bruk av skyggelegging og kryssskravering gir dybde og tekstur til hennes bølgende hår, som subtilt er fremhevet med varme brune nyanser. Øynene hennes, litt vendt nedover, uttrykker stille introspeksjon, mens den diagonale strektekte bakgrunnen tilfører bevegelse og omslutter ansiktet forsiktig, noe som trekker betrakterens oppmerksomhet mot det rolige uttrykket og de fine detaljene i ansiktet.

Komposisjonen føles både spontan og gjennomtenkt, og fanger et flyktig øyeblikk av ungdommelig uskyld og delikat skjønnhet. Kombinasjonen av flytende linjer og mer definerte streker antyder en eksperimentell tilnærming som gir portrettet liv og fremhever modellens unge og innovervendte sjel. Historisk sett eksemplifiserer slike verk sjarmen i portrettkunsten fra denne tiden, der kunstnerens personlige forhold til modellen – sannsynligvis hans egen datter – skinner gjennom, noe som gjør stykket til mer enn bare et bilde, men et varmt glimt inn i familiens nærhet.