Maleriet viser en ung kvinne som sitter grasiøst på en rikt utskåret stol, ikledd en elegant hvit kjole som folder seg i myke lag rundt henne. Kunstnerens penselstrøk er løse, men detaljerte, og gir tekstur til stoffet i kjolen og den myke bakgrunnen i blågrå toner. Hennes holdning er trygg – med en svakt vridd kropp og et dempet smil som uttrykker både selvtillit og en rolig ettertanke. Det myke lyset stryker over hennes porselensaktige hud, og fremhever den finesse og skjønnhet kunstneren ønsker å forevige.

Komposisjonen balanserer figuren mot en relativt forenklet og nesten abstrakt bakgrunn, og trekker all oppmerksomhet mot den unge kvinnens rolige uttrykk og hennes utsøkte antrekk. Hvite toner dominerer, avbrutt av svake rosa nyanser på kinnene og blomstene hun holder, noe som tilfører scenen en romantisk mykhet. Verket er typisk for sen 1800-tallsportretter, hvor eleganse, grasiøsitet og ungdommens forgjengelighet smelter sammen med en realisme myknet av impresjonistiske innslag, og skaper et intimt og tidløst kunstverk.