Verket fascinerer med sin utsøkte avbildning av en rolig figur, presentert i profil. De delikate linjene antyder en myk, nesten drømmende kvalitet; det er en eleganse i måten håret er fremstilt, som strømmer grasiøst som om det er påvirket av en lett bris. Den subtile interaksjonen mellom rød og svart blyant skaper en imponerende kontrast mot den lyse bakgrunnen, og kaster et mykt lys rundt figurens ansikt. De lukkede øynene og den avslappede uttrykket fremkaller en følelse av introspeksjon og ro, som om subjektet er fortapt i tanker eller i et øyeblikk av stillhet. Det er som om vi kan høre den letteste hvisken av subjektets pust i stillheten som verket formidler.

I sin essens snakker denne tegningen ikke bare om kunstnerens tekniske dyktighet, men også om den følelsesmessige dybden som er fanget i et enkelt øyeblikk. Bruken av skygge former ansiktet forsiktig, gir det form og liv, mens den lette helningen av hodet antyder sårbarhet og åpenhet. Dette stykket, rikt på evocative nyanser, står som et vakkert vitnesbyrd om det emosjonelle kraften til portrettet på 1800-tallet. Det legemliggjør de romantiske idealene om skjønnhet og følelser, og fanger et flyktig øyeblikk som trekker betrakteren inn i en verden av kontemplasjon og stillhet, en gripende påminnelse om kunsten av observasjon i å fange den menneskelige erfaringen.