Kunstverket fanger et øyeblikk av intens traume; en rå, nesten skjematisk fremstilling av en bussulykke. Komposisjonen er delt, med en fremstilling av den ødelagte bussen og dens omgivelser som opptar det øvre rommet. Nedenfor ligger en figur, kledd i et stripete plagg, liggende på magen, antagelig et offer. Blyantstrøkene, rå og upolerte, gir stykket en umiddelbar, ufiltrert kvalitet. Den kaotiske fremstillingen av ulykken ovenfor, satt opp mot den ensomme figuren nedenfor, skaper en kraftig visuell dikotomi. Det er som om vi er vitne til en scene etset inn i kunstnerens minne, en rå erindring om smerte og sårbarhet, som formidler både den fysiske ødeleggelsen og de emosjonelle ettervirkningene.