Kunstverket presenterer en slående, surrealistisk visjon. En mann, Luther Burbank, en berømt gartner, står oppreist, smeltet sammen med en trestamme. Fra brystet hans springer en frodig plante med store, livlige grønne blader ut. Komposisjonen er delt inn i to distinkte riker: over jorden og under. Over strekker et rolig landskap seg under en overskyet himmel; mannens overkropp smelter sammen med treet. Under jorden er mannens kropp avbildet som skjelettaktig, hans ben og torso sammenvevd med treets røtter, som symboliserer livets og dødens syklus. Kunstnerens dyktige bruk av farge er åpenbar, med kontrasten mellom jordens mørkebrune og løvverkets lysegrønne. Den emosjonelle effekten er dyp, og fremkaller en følelse av kontemplasjon over dødelighet og den varige forbindelsen mellom menneskeheten og naturen.