Denne delikate og detaljrike scenen fanger et fredelig leirområde i St. James Park, og skildrer et rolig øyeblikk fra 1700-tallets liv. Komposisjonen er nøye balansert: en gruppe telt og hester til venstre danner et solid forgrunn som ledetråder blikket mot figurer på hest i midtgrunnen, før blikket føres videre til et svakt synlig kirketårn eller borg i bakgrunnen. Den myke pastelpaletten med myke brune, grønne og kalde blåtoner gir en frisk og luftig følelse, som tidlig morgensol eller sen ettermiddagslys som siles gjennom en mild himmel. De subtile skyggene og klare konturene avslører mesterlig bruk av akvarell- eller gouache-teknikker, som fremhever teksturene fra de grove teltdukene til de delikate foldene i elegante kjoler på en liten gruppe figurer til høyre.

Følelsesmessig formidler scenen ro og mild menneskelighet – den er verken storslagen eller energisk, men inviterer betrakteren til å stoppe opp stille og forestille seg hviskinger og den myke raslingen av blader. Historisk sett gir verket ikke bare et bokstavelig landskap, men også et innsiktsfullt blikk inn i militært eller aristokratisk liv i det georgianske England, med høflige besøkende og et ordnet leir som antyder sosiale hierarkier og tidens skikker. Kunstnerisk sett er verket et fremragende eksempel på 1700-tallets britiske topografiske maleri, der landskapet fungerer som en scene for å dokumentere og estetisere hverdagsøyeblikk.