Denne uttrykksfulle scenen fanger et frodig, levende landskap gjennomsyret av polynesisk varme og mystikk. To figurer, sannsynligvis kvinner, samhandler med omgivelsene på ulikt vis – en sitter bøyd ved kanten av det refleksive vannet, hennes strålende røde bluse står i sterk kontrast til de kalde blå og grønne tonene i vann og skygge; den andre står rolig på motsatt bredd, rolig men årvåken, iført et blomsterprydet skjørt som antyder tradisjonell øybekledning. Komposisjonen balanserer naturlige former med menneskelig tilstedeværelse sømløst: trærnes grener bøyer seg dramatisk over vannet, som speiler den livfulle løvskogen og himmelen, og skaper en rolig, men ladet atmosfære fylt med stille fortelling.

Kunstnerens teknikk kommer til uttrykk i lagvise penselstrøk og rik bruk av farger, som fremhever kontraster mellom skygge og lys, varme jordtoner og kalde refleksjoner. Paletten—dype grønntoner, myke blåtoner, brunt og et sterkt rødt innslag—fremkaller en tropisk morgen som føles både stille og levende. Det er en påtakelig intimitet og stillhet i øyeblikket; man kan nesten høre bladene rasle eller vannet skvulpe stille. Historisk sett stammer verket fra kunstnerens intense utforskningsperiode på Tahiti, hvor han brøt med europeiske tradisjoner og søkte å fremstille en ufiltrert visjon av øyas liv og kultur. Fortellingen utfolder seg subtilt—ikke gjennom eksplisitte handlinger, men gjennom gester, blikk og levende samspill med naturens elementer, noe som gjør dette til et nøkkelverk i utviklingen av moderne figurativ kunst som kombinerer eksotikk med dype menneskelige følelser.