Denne stemningsfulle kystscenen tar betrakteren med til Bretons bratte kystlinje, med sine ikoniske steinblokker og det rolige havet som strekker seg mot horisonten. Penselstrøkene er myke, men tydelige og kombinerer impresjonistiske trekk med en subtil symbolikk som kjennetegner kunstnerens utviklende stil på denne tiden. Komposisjonen balanseres av to sentrale kvinnelige figurer i forgrunnen — en stående, forsiktig holdende et hvitt tøy, og en annen som sitter på sanden, begge kledd i enkle klær som antyder liv på landet. Figuren i bakgrunnen virker fjerne, nesten spøkelsesaktige, og forsterker en følelse av fredfull isolasjon.

Fargepaletten er dempet, men levende, med jordfarger, myke blåtoner og milde grønntoner som skaper en rolig og ettertenksom stemning. Lyset og skyggene fremkaller fornemmelsen av sjøbris og den salte, friske luften. Følelsesmessig inviterer maleriet til refleksjon, kanskje over den stille verdigheten og utholdenheten til menneskene som lever i dette landskapet. I en historisk sammenheng markerer verket et overgangsstadium fra ren impresjonisme til en mer personlig og symbolsk tilnærming, og understreker kunstnerens interesse for regional kultur og naturens spiritualitet.