I denne storslåtte utsikten danser lyset på de rolige vannene i kanalen og reflekterer de myke nyansene av himmelen. Arkitekturen i Delft utfolder seg i bakgrunnen, der spisse tak og intrikate tårn stikker opp fra tregruppene. Maleriet fanger et rolig øyeblikk i hverdagen; figurer kan sees langs bredden, kanskje engasjert i samtale eller bare nyte utsikten. Skyene samler seg vakkert over hodene deres, og gir en følelse av dybde og bevegelse som står i kontrast til vannets stillhet.

Vermeer’s mesterlighet i lys er i full utfoldelse i dette verket, da han dyktig skildrer refleksjoner og skyggeleker både på vannet og bygningene. Fargepaletten er både beroligende og harmonisk, dominert av blå og jordtoner, noe som vekker en følelse av nostalgi. Selv om denne scenen virker behagelig stille, harmonerer den med den historiske konteksten til den nederlandske gullalderen—Delft som blomstrer under handel og kultur, som gir et innblikk i et liv som blomstrer i løpet av økende velstand.