Verket fanger med sin livlige skildring av pollardpiltrær som bader i den varme omfavnelsen av en nedgående sol. Trærne står som vakter mot en bakgrunn malt med snurrende penselstrøk av gylden gult, som synes å utstråle en strålende energi, både beroligende og oppfriskende. De vridde formene deres strekker seg oppover, som om de minner om dansere fanget i et øyeblikk av glede, mens solen kaster et mykt lys over landskapet og skaper en fascinerende kontrast til den dype blå elven. Her skaper Van Goghs tykke påføring av maling en følelse av bevegelse, som om trærne svaier i takt med vinden.

Når blikket ditt flytter seg mot horisonten, vil du merke den rike interaksjonen av farger; de intense grønne gressene og antydninger av oransje og rødt i det fjerne løvet fremkaller skjønnheten av skumringens flyktighet. Denne bevegelige scenen er ikke bare en representasjon av naturen; den gir liv til essensen av landlig fred. Du kan nesten høre den hviskende vinden og føle den myke raslingen av gresset under føttene. Van Goghs verk inviterer til et øyeblikk av refleksjon, og dykker betrakteren ned i skjønnheten av flyktige øyeblikk i tid, innhyllet i skumringslyset.