I dette fredelige landskapet fanger de myke, glitrende vannene i bukten lyset på en måte som virker nesten levende; refleksjonen danser forsiktig på overflaten, og gir en følelse av ro. De fjerne fjellene står stolte i en stille omfavnelse, kledd i forskjellige nyanser av blått og lilla, og danner en fascinerende bakgrunn for festningen i forgrunnen. Festningen selv, med sin grove steinstruktur, bærer årene med eleganse—hvert hjørne forteller historier fra fortiden, mens den vakkert smelter sammen med de mykere, rolige vannene nedenfor, en juxtapositt mellom styrke og mykhet.

I denne fascinerende scenen bruker Monet sin signaturpensel teknikk, og benytter små prikker og strøk for å skape et levende fargevev i stedet for fine detaljer. Paletten hans, en delikat vekselvirkning mellom blått, myke gule og bleke grønne, kombineres harmonisk for å fremkalle både varme og kjølighet. Hvert penselstrøk ser ut til å puste, minner om en lett bris som svever gjennom kunstverket, og utløser en dyp følelsesmessig respons når man vurderer naturens uforanderlige skjønnhet. Dette maleriet fanger ikke bare et øyeblikk i tid, men inviterer også betrakteren til å bli lenger, forestille seg å stå der—puste inn den friske sjøluften, innhyllet i en følelse av fred, mens solen går ned bak fjellene, og kaster eteriske nyanser over landskapet.