I dette rolige landskapet fanger kunstneren den fredelige skjønnheten til en elv under en måneskinnet himmel. De milde kurvene av de fjerne bakkene, omsluttet av dempede blå og lilla nyanser, skaper en følelse av dybde og rom, og fører blikket gjennom komposisjonen mot det varme gulvet av solen, som skinner sterkt som et fyrtårn. Denne interaksjonen mellom kalde og varme toner forsterker den fredelige atmosfæren, og inviterer betrakteren til å bli værende i dette øyeblikket av harmoni.

Når måneskinnet glitrer på vannoverflaten, legger den til en glitrende sti som leder blikket mot horisonten. Refleksene ruller fredelig, fremhevet av de myke penselstrøkene som antyder bevegelse selv i stillheten. Den nøye lagdelingen av nyanser gir rikdom til scenen, noe som gjør at betrakteren føler håndverkerens kunstnerhånd, mens den samtidig vekker en følelse av undring, som om den returnerer til øyeblikk tilbragt i naturens favn.