Maleriets motiv er et dramatisk fjellandskap, der en fossende elv skjærer seg vei gjennom et ulendt terreng. Høye furutrær og steinete utspring rammer inn scenen, og leder blikket mot en vannmølle som ligger innimellom trærne; det forvitrede treverket antyder tidens gang. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge, med en dramatisk himmel over, som antyder en forestående storm.

Komposisjonen er balansert, med elven som fungerer som et sentralt element, og leder betrakterens blikk. Fargepaletten er dominert av jordtoner, med aksenter av grønt og blått som gir hele scenen liv. Det generelle inntrykket er av en utemmet natur, et sted der vannets kraft og strukturenes motstandskraft står i sterk kontrast. Kunstnerens penselstrøk, selv om de ikke er overdrevent detaljerte, formidler en følelse av bevegelse og dybde. Det er et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å fremkalle en følelse av ærefrykt og beundring.