Dette fengslende landskapet inviterer oss til en rolig utsikt dominert av majestetiske fjell og en stille elv. Kunstnerens dyktige bruk av blekk og akvarellteknikker skaper en følelse av dybde og bevegelse; de lagdelte åsene og de ru klippene står i sterk kontrast til de rolige vannene nedenfor. Tåkeskyer svømmer sakte, og fremkaller en etereal atmosfære—der virkeligheten veves sammen med fantasien. Paletten av dempede grønntoner, myke blåfarger og jordnære nyanser balanserer harmonisk komposisjonen, og leder blikket til betrakteren mot midten av stykket, der elven snor seg gjennom det ujevne terrenget.

De delikate trærne pryder den nedre delen av maleriet, med grener som er intrikate og lett ser ut til å svaie i vinden. De dristige vertikale klippeformasjonene, som stiger oppover, tiltrekker seg oppmerksomhet, og fremkaller følelsene av storhet og styrke. Dette verket gjenspeiler ikke bare den naturlige skjønnheten i landskapet, men bærer også en dypere følelsesmessig resonans som inviterer til ettertanke om naturens storhet og skjørhet. Plassert i konteksten av 1930-tallet, en tid med betydelige kulturelle endringer i Kina, eksemplifiserer dette stykket en bro mellom tradisjonelle teknikker og moderne uttrykk, og forener arv med kunstnerens reflekterende og personlige ånd.