Maleren fanger et rolig kystlandskap som inviterer betrakteren til et livlig, solfylt øyeblikk på Cap Martin. Den dynamiske interaksjonen av farger skaper en umiddelbar følelse av bevegelse; de myke bølgene som skvulper mot den steinete kysten ser nesten rytmiske ut, som om de resonnerer med naturens puls. Vannet puster liv, overflaten reflekterer nyanser av jade og turkis, mens områder av hvitt antyder skummet av bølger som danser mot de mørke, taggete klippene. Monets penselstrøk er uttrykksfulle og løse, og gir en følelse av spenning som gjør at betrakteren føler at de kan strekke seg ut og berøre scenen.

Den øverste delen av lærretet er prydet med en eterisk himmel der bleke gule nyanser veves inn i myke grå, og antyder det flyktige lyset fra solen som filtreres gjennom skyene. Dette naturlige lyset omslutter scenen, og skaper en harmonisk balanse mellom klippenes soliditet og havets flyt. På motsatt side av lærretet gir trærne et beskyttende baldakin; deres dype grønne farge står i vakker kontrast til havets lysere toner. Denne komposisjonen, som fokuserer på samspillet mellom land og hav, føles både intim og vid, og oppfordrer til refleksjon over skjønnheten i vår naturlige verden. Den følelsesmessige effekten er dyp, og vekker en følelse av fred og en dyp forbindelse til den ville skjønnheten i naturen som Monet beundret lidenskapelig.