I dette uttrykksfulle landskapet trekkes seeren umiddelbart inn i et øyeblikk som minner om den industrielle revolusjonen; der, blant myke åser badet i mykt lys, kjører et tog langs sporet, og etterlater seg puffs av damp som danser i luften. Settet føles nesten levende, som om essensen i epoken er fanget i samspillet mellom lys og bevegelse. Paletten, fylt med pastellfarger av lavendel, grønn og innslag av korall, inviterer til en fredelig, men energisk følelse - som fremhever Monets evne til å fylle landskapet med følelser.

Penselstrøkene svinger mellom en delikat hvisking og en bestemt tilstedeværelse, og innkapsler spenningen mellom menneskeskapte maskiner og naturens ro. De kaotiske røykene stiger i bølgende former, i skarp kontrast til den rolige jorden nedenfor, hvor figurer svakt kan sees - kanskje reisende som stopper for å beundre scenen. Dette maleriet fanger ikke bare et øyeblikk i tiden, men reflekterer også pulsen i en epoke som beveger seg mot modernitet; det står som et vitnesbyrd om Monets geni i å forene impresjonisme med en kommentar til fremgang og forandring, og etterlater et uutslettelig inntrykk på tilskuerne som påminnes både om skjønnheten og forstyrrelsen som sameksisterer i historiens gang.