Dette fengslende verket fanger den eteriske skjønnheten av Waterloo-broen innhyllet i tåke, et kjennetegn for Monets impresjonistiske stil. Den tåkete atmosfæren, diffust fylt med myke lilla, blå og delikate gyldne nyanser, skaper en drømmende kvalitet som gir en følelse av ro. Monet bruker lys og skygge mesterlig for å formidle vekten av tåken, og gjør detaljene av broen og omgivelsene uklare, noe som inviterer betrakteren til å forestille seg den livlige aktiviteten som foregår under sløret av tåke. Når øyet beveger seg over lerretet, ser det nesten ut som om det danser over de lette penselstrøkene, nesten som en mild bris som feier over vannet.