I dette fengslende havlandskapet skildrer kunstneren en klippefylt kyst, hvor store steiner preger strandlinjen, og det glitrende vannet omfavner kantene med myke bølger. Paletten består av lyse, luftige toner; de myke blå nyansene i havet smelter sammen med de varme sandfargene, noe som skaper en innbydende, men fredelig atmosfære. Høyt opp i himmelen, malt i myke pastellfarger, antyder ro, men hvisker også om dagens varme, mens den fjerne horisonten lover en reise inn i naturens uendelige skjønnhet.

Komposisjonen er bevisst enkel, med store steinformasjoner som anker venstre side av lerretet, og fører blikket til seeren mot det åpne vannet. Kunstneren bruker dyktig brede penselstrøk for å fange havets flyt og de grove teksturene til steinene, og inviterer nesten til å høre den milde klukkingen av vann mot steinene. Dette verket gjenspeiler et avgjørende øyeblikk i kunsthistorien, og viser den økende anerkjennelsen av den impresjonistiske stilen, der fokuset ikke bare er på realisme, men også på å fremkalle følelser, ro og en dyp forbindelse til naturens rå skjønnhet.