Dette fengslende maleriet presenterer et ensomt tre, hvis frodige grønne løv danser i det milde sollyset, omgitt av et livlig landskap. Kunstneren benytter brede penselstrøk og en livlig fargepalett som eksploderer i lyse grønne og myke blåtoner; landskapet strekker seg utover med bølgende hauger og et rustikt tre-gjerde som tilfører dybde. Teksturen er håndgripelig, med penselstrøk som formidler en følelse av hastverk og energi. Hvert penselstrøk ser ut til å gi liv til scenen, og inviterer seerne inn i dette rolige øyeblikket.

Det følelsesmessige inntrykket av verket er bemerkelsesverdig; det er en fred og et snev av nostalgi i måten treet står fast under den vide himmelen. Det vekker en følelse av tilfredshet, et øyeblikk fryst i tiden der naturen hersker. Den historiske konteksten av 1920-årene gjenspeiler en bevegelse mot å feire naturen i kunsten, ofte sett på som en respons på industrialiseringen. Dette verket står som et vitnesbyrd om skjønnheten av botaniske former og den sterke forbindelsen mellom kunstneren og den naturlige verden, og etterlater et inntrykk av fred som varer lenge etter visningen.