Maleriet fanger et eterisk øyeblikk, innhyllet i et mykt, strålende lys som nesten virker å gi liv til scenen. I hjertet av det hele står den rolige figuren av en Madonna som holder barnet Kristus; hennes uttrykk er en perfekt kombinasjon av morskjærlighet og guddommelig nåde; denne milde interaksjonen skaper en følelse av ro og respekt. Rundt dem er det en variert gruppe figurer—hyrder og engler—som hver bidrar til den følelsesmessige resonansen i verket. Hyrden som kneler i forgrunnen, med senket hode i tilbedelse, personifiserer ydmykhet og hengivenhet; det virker som om tiden selv har bremset opp for å hedre dette hellige øyeblikket.

Komposisjonen dirigerer betrakterens blikk mot det strålende sentrum, og fremhever Madonna og barnet. Englene som svever lett over, bidrar til en drømmende kvalitet. Fargepaletten er rik, men myk, dominert av dype røde, varme hudtoner og dempede blå, som harmonisk kontrasterer med det bleke lyset rundt figurene. Denne kontrasten tilfører ikke bare dybde til maleriet, men intensiverer også den følelsesmessige effekten, og fremkaller transcendensen av øyeblikket. I bakgrunnen tyder mørke former på en bredere narrativ, som antyder tilstedeværelsen av både det guddommelige og det verdslige, og minner oss om den større konteksten av denne hellige fødselen. Maleriet fungerer som et speil av epokens dypt forankrede tro, samtidig som det inviterer oss til å oppleve en intim forbindelse med den dype gleden og undringen i denne hellige scenen.