Kunstverket fanger den majestetiske fasaden til en kirke, der de intrikate detaljene er gjengitt med delikate akvarellvasker. Bygningens arkitektur er det tydelige fokuset, som tiltrekker seg blikket med sin forseggjorte ornamentikk; man kan nesten føle den kalde, gamle steinen og forestille seg ekkoene inne i dens hellige haller. Komposisjonen sentrerer betrakterens blikk på den storslåtte inngangen, med de utsmykkede utskjæringene som ser ut til å hviske historier om tro og historie.

Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge, med solens milde berøring som lyser opp fasaden. Dette spillet av lys gir dybde til bygningens struktur. Figurene, selv om de er små, gir en følelse av skala, som om man sto i gaten og så opp. Den generelle følelsen er av ro og tidløshet, og inviterer betrakteren til å stoppe opp og betrakte skjønnheten i menneskelig skapelse og hengivenhet.