Dette maleriet sprudler av den milde livskraften i en vill gulrotmark i full blomst. Kunstnerens penselstrøk er teksturerte og lagdelte, noe som gir blomstene en taktil rikdom som om de danser lett på lerretet. Komposisjonen leder øyet fra forgrunnens frodige blomster gjennom en sti av hvite og rosa blomster, og videre til varmen fra de rustikke stråtakte husene som ligger mykt i bakgrunnen. Fargepaletten er jordnær, men myk – grønne, varme brune og kremhvite toner blandes i en harmonisk symfoni som fremkaller både ro og den enkle skjønnheten i naturen.

Impresjonistisk stil er tydelig i den løse, nesten hviskende påføringen av maling som fanger ikke skarpe detaljer, men essensen og atmosfæren i scenen. Det inviterer betrakteren til å høre det svake raslet av bladene og kjenne den milde sommerbrisen som beveger kronbladene. Malt på slutten av 1800-tallet, reflekterer verket en tid da kunstnere søkte å fange flyktig naturlig lys og dagligdagse landsbyliv med friskhet og umiddelbarhet. Det er en fredelig ode til det pastorale livet, full av lys og liv, som fortsatt klinger med en dyp og beroligende følelsesmessig effekt.