Dette uttrykksfulle arbeidet fanger den flyktige skjønnheten i naturen, en rolig scene der refleksjoner danser mykt på den stille vannflaten. Bleke piletrær, hvis stammer er dype i skumringsnyanser, kommer fra tåkete dyp og blir spøkelser som er påkalt av en impressionistisk drøm. De nakne greinene til trærne, nesten eteriske, svinger forsiktig i det myke lyset og legemliggjør stillheten som følger en flom. Paletten domineres av milde pastelltoner—myke gule, grønne og dempede brune—som smelter sømløst sammen og skaper en nesten hypnotisk rytme. Hvert penselstrøk gir liv; det er som om tiden har stoppet i dette rolige øyeblikket, og inviterer betrakteren til å ta et dypt pust og dykke ned i skjønnheten, fritt for verdens kaos.

Komposisjonen inviterer øyet til å vandre over duken, tiltrukket av samspillet mellom den vertikale styrken til trærne og de myke refleksjonene nedenfor. Den subtile bevegelsen som skapes på vannets overflate etterligner de myke svajende av piletrærne, noe som forsterker den atmosfæriske kvaliteten i maleriet. Dette kunstverket innlemmer ikke bare et bokstavelig landskap, men formidler også et følelsesmessig landskap som smelter sammen ro med en følelse av flyktig skjønnhet, noe som indikerer kunstnerens dype meditasjon over livets overgangsnatur.