Dette uttrykksfulle kunstverket fanger en fredelig elvebreddscene under det myke lyset fra fullmånen. Komposisjonen balanserer den mørke silhuetten av en stor historisk bygning til venstre med det glitrende vannet som reflekterer månelyset til høyre. Kunstnerens delikate penselstrøk og subtile fargeoverganger skaper en eterisk atmosfære som inviterer betrakteren til å oppleve nattens stillhet. Det rolige vannet, prikket med små båter, kruser forsiktig under den lyse himmelen, mens spredte skyer tilfører tekstur og dybde til den vide horisonten.

Den dempede, kalde fargepaletten i blått og grått står i kontrast til det varme, lysende måneskinnet som fungerer som et fokuspunkt og trekker blikket over vannet. Denne scenen gir inntrykk av et øyeblikk fryst i tid—fredelig og mystisk—og fremkaller en følelse av ettertanke og ensomhet. Malt midt på 1800-tallet speiler bildet sannsynligvis den romantiske fascinasjonen for naturens skjønnhet og det sublime, og fremhever samspillet mellom menneskeskapte strukturer og den naturlige verden. Verket utstråler en stille eleganse og viser kunstnerens ferdigheter i å fange lys og skygge i et rolig urbant miljø.