Scenen utspiller seg i de majestetiske klostrene til Colegio de San Gregorio, en struktur av enorm historisk betydning. Kunstneren fanger mesterlig den arkitektoniske storheten, og leder betrakterens blikk gjennom en rekke elegante buer og imponerende søyler. De intrikate detaljene på balkongene og fasadene hvisker fortellinger om en rik kulturarv, og fremkaller en følelse av tidløs skjønnhet. Spillet av lys og skygge tilfører dybde, fremhever arkitektoniske detaljer og kaster en eterisk glød som forsterker den generelle atmosfæren.

Det føles som om man nesten kan høre de hviskende samtalene fra figurene spredt utover gårdsplassen, og den milde raslingen fra klærne deres. Deres tilstedeværelse forankrer scenen i et bestemt øyeblikk i fortiden. Kunstnerens gjengivelse av teksturene, fra de glatte steinene i søylene til veggenes grovere overflater, demonstrerer en bemerkelsesverdig dyktighet. Dette kunstverket er et vindu til en verden der kunst og arkitektur møtes i en symfoni av former.