Scenen utfolder seg foran oss som et pust av frisk luft, et levende tablå av livet på landet. Vi er nedsenket i en solfylt hage, et lappeteppe av grønne felt som strekker seg mot en fjern landsby. Kunstnerens penselstrøk, en symfoni av korte, teksturerte strøk, danser over lerretet og fremkaller bevegelsen av lys og luft. En ensom figur, bøyd i arbeid, steller avlingene, en rørende påminnelse om den menneskelige forbindelsen til jorden. Fargene, dempede, men levende, forteller om en frisk, klar dag, himmelen er et billedvev av myke blått og hvitt som gjenspeiler landskapets myke bølger. Jeg kan nesten høre suset fra bladene, den fjerne mumlingen fra landsbylivet og den stille rytmen i arbeiderens bevegelser.