Maleren fører betrakteren inn i en rolig scene i havnen i Le Havre, hvor de myke bølgene på vannet danser under en myk blå himmel. Claude Monet fanger mesterlig essensen av maritimt liv ved å vise flere skip som ligger til kai i havnen. Forgrunnen domineres av massive, majestetiske fartøy—strukturelt imponerende, men malt med et uttrykksfylt penselstrøk som formidler både soliditet og bevegelse. Samspillet mellom lys og skygge reflekteres på vannflaten, og skaper en glitrende effekt som nesten er hypnotiserende; det virker som om maleriet er levende og puster med tidevannets rytme.

Fargepaletten er en harmonisk blanding av blå nyanser, avbrutt av varme accenter—gyldne toner som lyser opp mellom skyene, og antyder solens milde omfavnelse. Denne strålende og rolige atmosfæren vekker en følelse av lengsel og nostalgi. Silhuetten av en fjern bylandskap, med sine fjell, antyder industriell fremgang, i kontrast til naturens fredelige karakter på scenen. Når man beundrer dette kunstverket, blir betrakteren transportert til et øyeblikk fryst i tiden, som gjenklanger både stillhet og den kraftige tilstedeværelsen av naturen i menneskets anstrengelser.