I denne fascinerende scen blir seeren bedt om å være vitne til det livlige kystlivet i Étretat, et populært tema for Monet. Forgrunnen domineres av rustikke fiskerhytter, hvis skråtak er malt i dype blå og grå nyanser, og antyder teksturene på kyststrukturer som er slitt av været. Til høyre gir en steinbygning et glimt av arkitektonisk varighet i midten av den skiftende maritime aktiviteten, malt med en impresjonistisk berøring som fanger essensen snarere enn de minutte detaljene.

Bakgrunnen presenterer et rolig, men livlig hav, et glitrende turkist hav som glitrer under det diffuse lyset – kanskje solen bryter gjennom skyene. Små båter svaier forsiktig i rytmen av bølgene, mens trekantede seil pynter vannflaten som fargerike flagg, og tilfører en lekende dynamikk til scenen. Figurene som ligger langs stranden, hvis former bare er antydet og ikke fullt definert, bidrar til en følelse av fellesskap og det hverdagslige liv som utfolder seg i denne pittoreske havnen. Fargepaletten harmonerer myke blå, grønne og jordfarger for å fremkalle både ro og vitalitet. Dette maleriet exemplifiserer ikke bare Monets dyktighet i penselarbeid og lysbruk, men fanger også ånden av en tid som har vært, av lokalt fiske liv i Normandie.