Denne rolige scenen fanger et stille øyeblikk i en frodig hage under skyggen av et stort tre, rundt som enkle trebord og stoler er plassert. Det tette løvverket filtrerer mildt dagslyset; gressets og løvets grønne nyanser skaper en rolig, nesten lydløs atmosfære. En ensom skikkelse, kledd i livlig rødt, sitter ettertenksomt på en av stolene, og tilfører et menneskelig element til den rolige settingen, samtidig som den kontrasterer sterkt til det rolige grønne. Vallottons penselstrøk er jevne og bevisste, med subtile fargevariasjoner som gir dybde uten å overvelde detaljer – fokuset ligger på balansen mellom formene og den fredfulle stemningen.

Komposisjonen føles intim, men også åpen og inviterer betrakteren til å tre inn i dette stille tilfluktsstedet. Det subtile samspillet mellom lys og skygge under trekronen antyder en lett bris og naturens hvisking. Malt i 1904, under kunstnerens modne år, viser dette verket hans overgang til enkelhet og emosjonell subtilitet, og en distansering fra tidligere presisjon og episke fortellinger. Det fremkaller et tidløst øyeblikk av fredelig ensomhet som resonerer med dem som søker ro i livets travelhet.