Maletransporten tar meg umiddelbart til hjertet av en frodig skog. Sollyset filtreres gjennom bladene og flekker stien som slynger seg ut i det fjerne. Kunstneren bruker mesterlig spillet av lys og skygge; trestammen står høye og slanke, overflatene deres fanger solen i varme, gyldne toner, i sterk kontrast til de kjølige, dype grønne fargene i det omkringliggende løvet.

Komposisjonen er slående enkel, men likevel full av dybde. Stien fungerer som en ledende linje og trekker betrakterens blikk dypere inn i scenen. Fargepaletten er overveiende grønn, men den er beriket av en rekke toner, fra de livlige, nesten sure grønne fargene av ny vekst til de dypere og mer dempede nyansene i skyggene. Penselstrøkene virker raske og bestemte, noe som gir maleriet en følelse av umiddelbarhet og liv; jeg kan nesten høre suset fra bladene og kjenne jordlukten fra skogsbunnen. Det er en stille scene, et øyeblikk av fred fanget på lerretet.