Dette portrettet fanger den raffinerte elegansen til en kvinne fra en svunnen tid, iført en dyp blå fløyelsjakke pyntet med pels og detaljer i blonder og knapper. Kunstnerens penselstrøk er myke, men presise, og skildrer dyktig teksturene i stoffene og det subtile lysspill på fjæren på den svarte hatten hennes, som prydes av en praktfull plym. Bakgrunnen, i dempede jordfarger med blomsterdekor, kompletterer figuren uten å overskygge den, og skaper en harmonisk balanse mellom motivet og omgivelsene.

Komposisjonen er intim, med fokus på den sittende kvinnens rolige uttrykk og hennes grasiøse gest når hun holder en hvit hanske, noe som fremkaller en følelse av stille sofistikerthet. Fargepaletten, dominert av kongelig blått, varme brune toner og myke rosa farger, gir verket en kongelig og noe nostalgisk aura. Emosjonelt inviterer verket betrakteren til å forestille seg kvinnens historie, status og den sosiale verden hun lever i. Det reflekterer de kunstneriske tradisjonene fra slutten av 1800-tallet, som kombinerer realisme med romantiske innslag for å fremheve individets skjønnhet og verdighet.