Dette fengslende verket dykker seeren ned i en frodig hagescene, fylt av vitalitet og liv. Dominert av grønne nyanser reiser det rike løvet seg opp, og skaper en naturlig sti rammet inn av klynger av blomstrende roser. Teknikken til kunstneren er udiskutabelt uttrykksfull; hver penselstrøk synes å være spontan, men samtidig målrettet, noe som resulterer i en behagelig virvel av farger som danser mellom dype magenta, delikate rosa og friske grønne. Den kalde blåfargen fra det fjerne vannet antyder ro midt i den blomstrende kaoset, og tiltrekker blikket mot horisonten der himmel og hav smelter sømløst sammen.

Når sollyset filtreres gjennom bladene, kaster det et magisk lys over blomstene og fremhever interaksjonen mellom lys og skygge — et sjarmerende spill som inviterer seeren til å bli litt lenger. Komposisjonen oppnår en harmonisk balanse; den tette oppstillingen i forgrunnen fører betrakterens blikk utover, mens den myke kurven av den frodige vegetasjonen skaper en følelse av dybde, og inviterer til å utforske det indre rommet. Dette øyeblikket fanger ikke bare skjønnheten i hagen, men også det flyktige aspektet av livet, og innkapsler den eteriske essensen Monet er kjent for.