Badet i det eteriske lyset fra skumringen trer figuren fram fra et tett, tåkete myrområde — en skjør kvinne iført flytende, gjennomsiktige klær som ser ut til å smelte sammen med de omkringliggende sivene og villblomstene. Hennes uttrykk er en gripende blanding av melankoli og lengsel, som om hun er fanget mellom to verdener. Kunstnerens penselstrøk fanger den glitrende atmosfæren med følsomhet; myke, dempede jordtoner kombineres med gyldne lysglimt, noe som forsterker den drømmende kvaliteten i scenen.

Komposisjonen leder blikket dyktig mot hennes utstrakte hånd som forsiktig berører sivene, og symboliserer en skjør forbindelse til naturen og kanskje den overnaturlige verden hun bor i. Det subtile samspillet mellom lys og skygge, sammen med detaljerte bladverk, skaper en stemning av stille fortryllelse og mystikk. Dette uttrykksfulle verket er gjennomsyret av mytologisk betydning, inspirert av legenden om en vannånd — en blanding av tiltrekning og fare — og inviterer betrakteren til å reflektere over liv, død og transformasjon.