Dette gripende maleriet fanger et rørende øyeblikk hvor en kentaur, en mytologisk skapning med kropp som en hest og overkropp som et menneske, bærer en død poet innhyllet i en grønn kappe. Komposisjonen fokuserer på den kraftfulle, men likevel ømme interaksjonen mellom de to figurene, med en dramatisk himmel fylt med urolige skyer og en glødende solnedgang som kaster et eterisk lys over landskapet. Kunstneren bruker rike, mettede farger — dyp blå, flammende rød og livlig grønn — som gir scenen en emosjonell intensitet og en drømmende kvalitet. Penselstrøkene er uttrykksfulle og teksturerte, og gir en taktil følelse til kentaurens muskler og poetens delikate, bleke hud.

Den emosjonelle effekten av verket er dyp; kentaurens bøyde hode og faste grep antyder en blanding av sorg og ærbødighet, og fremkaller temaer om dødelighet, offer og den tragiske skjønnheten til et tapt kunstnerisk geni. Det mytologiske temaet løfter fortellingen utover det bokstavelige, og inviterer betrakteren til å reflektere over den evige kampen mellom ville, primitive krefter og den skjøre, transcendente ånden av kreativitet. Dette maleriet speiler 1800-tallets fascinasjon for symbolisme og mytologi, der virkelighet og fantasi flettes sammen for å utforske dypere sannheter om menneskelig erfaring.