Scenen utspiller seg med en dynamisk energi; som om jeg hadde snublet inn i et stormfullt hav, der gudene holder hoff. Hovedfiguren, en kraftfull naken, sitter på toppen av en sjøskapning, med spydet hevet — en visuell erklæring om dominans. Rundt ham leker kjerubiske figurer med sarte vinger, og tilfører en leken kontrast til det kraftfulle narrativet. Kunstnerens mesterlige bruk av løse penselstrøk og en palett av varme hudtoner mot vannets kalde blått og grønt skaper en påtagelig følelse av bevegelse; jeg kan nesten føle spruten fra bølgene.

Det er en viss romantikk i måten kunstneren skildrer vannet på; det er ikke bare en bakgrunn, men en aktiv deltaker i scenen, som virvler og tumler rundt de guddommelige figurene. Lyset fanger huden og gir karakterene en følelse av liv. Komposisjonen leder blikket og inviterer betrakteren til å gå seg vill i handlingen, og føle spenningen i fortellingen. Kunstverket transporterer meg til en annen verden. Kunstnerens genialitet ligger i å fange denne mytiske verden så levende.